Plurabella

Plurabella er Ninas blog, med masse underfundigheter og info om aktualiteter i hovedstaden. Nina er en tidligere kollega av meg, og vi har funnet hverandre i vår søken etter samiskheten i genene våre. Nina driver med kunst på si, men er høyst kvalifisert, så det er en utstilling i vente om noen måneder. Hun har sammen med sin venninne Kjersti Kise produsert et undervisningsopplegg for barn for Kunst i skolen om skrot som materialer for skulpturer. Bildet er hentet fra Kjerstis verksted for barn på Stenersen museet.

Kunstakademiets avgangsutstilling

Stenersens museet er åstedet for vårens vakreste eventyr. Hele museet er stilt til rådighet for den unge garde som leverer sitt avgangsbevis på Kunstakademiet til vurdering av lek og lærd. Her er installasjoner, video, skulptur og endog en performance i kraft av en mors deltagelse som kunstverk med seg selv og sitt kontor- et morsomt innslag i så måte. Jeg var der sammen med en venninne som selv driver med kunstnerisk virksomhet, og i et forsøk på å oppsummere om der var en trend - ble vi vel ikke helt enige om der var noe som pekte seg ut som retningsgivende. Hun syntes det var godt at det ikke var så opplagt trendy, trender kan være nokså fastlåsende. Men vi kommer vel ikke utenom at vi får ideer fra det som er omkring oss og at dersom noe er nytt og spennende, kan det være flere som vil prøve seg på det. Det var ikke bare i gamle dager at man kopierte, og i dag kan man jo "stjele" ideer over en lav sko. Utstillingen er vel verdt et besøk uansett.

Kunst på Strykejernet

Onsdag 31.mai kl.19.00 er det åpning av avgangsutstillingen for Strykejernet kunstskole, 1. og 2. års elever. Utstillingen er åpen frem til og med søndag. Min venninne Ingrid deltar med et spennende video - installasjonsprosjekt. Strykejernet kunstskole er en privat to årig forskole for de som ønsker å søke seg videre på kunsthøyskole. Skolen holder til i Brenneriveien i samme hus som Konsertforeningen Blå. Skolen har en fantastisk atmosfære som er verdt et besøk i seg selv. De som har vært på søndagsmarked i 1. etasje, og har forvillet seg inn på toalettet med speil på vegger og tak skjønner hva jeg snakker om. Her ville minimalistene fått kvelningsfornemmelser.

Vårlige fakta 2

Hvem skulle tro at man befant seg "far away" fra Polarsirkelen, jeg begynner å lure på om noen har tuklet med kartet. Mamma og pappa har meldt om mye finvær i nord, mens man her på Østlandet nærmest må huske på vanter før man går ut om morgenen. Pinsen står for døra og det er gode meldinger på værsiden tross alt. I hagen spirer det og nå er alliumen nesten utsprunget.(Kom på at ikke alle vet hvorfor vi har fri i pinsen..)

Himmelsk fred

Å ligge i hengekøya på terassen med stearinlys og måneskinn og en velbehagelig temperatur klokka midt på natta i mai, må være som å stikke føttene i svalt vann på den himmelske strand.. Da kan humla suse, og utfordringene er som blåst bort av nattens tause vind.

En mors betraktning

Det kjennes godt å ha ført 4 barn frem til voksenterskelen. Nå e vi spredt utover det ganske land, hønemor kan ikke lenger putte kyllingan trygt under vingen. Minstemann søke seg bakover i historien og tar arkeologi på UiT, nr.3 e i gang med elektronikkens spenningsunivers på NTNU, nr. 2 drives av utforskertrang og e pt. på reise i Kina, med ryggsekken som eneste selskap mens den eldste e i ferd med å avslutte masteroppgave i arkitektur på NTNU. De skal ut i et samfunn som kræve mye av dem, jakten på resultater e mer og mer en egenskap som arbeidsgiver etterspør og æ håpe jo at mine skal klare sæ i denna karusellen. Barn e en rikdom som gis oss til lån, og vi ønske det beste for dem alle, det finnes ingen unntak. Vi kan jage oss til døde, men verdien av kvær især e tufta på at dem kjenne sæ verdifull som det menneske dæm e.

Magiske Mari

Torsdag 4. mai drev innskytelsen mæ til Rockefeller, kor æ aldri før har vært, på konsert med Mari Boine. Æ ankom litt sent trodde æ, kl. 20.30, konserten va jo annonsert til kl. 20.00.. Først venta vi en halv times tid, kor æ blei frista til å kjøpe en solo, så kom ei dame på scena, som skulle varme opp foran Maris opptreden, er litt flau over ikke å huske navnet hennes, ho sang fint, men det va ganske mye prat i lokalet og det va nok ikke så festlig å være ho.. Mari entra scena etter nok en time, og det va forunderlig å se ho feste grepet om publikum. Ho syng sæ inn i ryggmargen, det er bare helt rått. En uforglemmelig opplevelse. Æ tumla hjemover og rakk såvidt toget 00.06..