Jeg liker egentlig ikke hunder noe særlig, men disse har fått et liv hos meg. Hunden til høyre strekker armene ut mot verden og ber om en klem kanskje, han fikk liv i desember etter en times arbeid med keramikk. Noe forskrekket i uttrykket, med ørene flagrende til hver sin side.
Den andre fant jeg i en butikk, den er en blyantspisser i gjennomsiktig plast, og den likner på min forvirrede keramikkhund, kanskje er det en fjern slektning... Ingen dypere mening, bare en smule humor. Det beste med disse er at jeg ikke er allergiske, og de trenger lite stell.
2 kommentarer:
Kjempesøte!
Du er ganske søt, du også!
Legg inn en kommentar