Romjulsdrøm i nord

Mens tåka ligger tykk over Oslo kommer nedbøren ned som sne i nord. Her er to stemningsbilder fra ei som har måket på seg vannblemmer og støle muskler over alt. Og det bare etter ett snevær!! Lekkert var det i allefall.

Nå er jeg tilbake til hovedstadens gråe hverdag..

18.desember - 24.desember

Så er den verste julestria over. Gavene er kjøpt, pakket og levert. Noe er blitt bakt og rullen er sydd, litt rydding har det og blitt. I år blir det så som så med julekort, tror det blir en mailvariant. Og jeg reiser nå fra Oslo opp til snøkledte Alta, og der blir det lite nett-tilgang. Da blir det en tradisjonell julefeiring i år. Til alle de hundretusener som besøker min lille side: Ha en riktig god jul.

17.desember: Julesteming fra Jacob kirke

Fra kafè Sara til kulturkirken Jakob en hustrig desember kveld. To mødre med to gifteklare døtre på førjulsopplevelsestur. Maten smakte godt, men betjeningen får nesten strykkarakter, når en av fire må vente på maten til de øvrige nesten er ferdig. Konserten smøg seg inn i øret på en lun og fin måte, Sondre Bratland leverer varene. En kald desemberkveld ble mye varmere, vi ser frem til neste års konsert. Imens venter jeg på nordlyset..

13., 14.,15. og 16. desember

Primulaen blomstrer i min hage! Kanskje håper den at det er våren som er i anmarsj. Sola skinner gjennom vinduet og det er lite som påminner meg om at det bare er 8 dager til jul. Mørketida er langt unna enda vi nærmer oss vintersolverv
I mellomtiden har barna sunget og fremført Lucia i barnehager og på skolene, og mor har løpt rundt i butikkene for å finne gaver til familien. I dag har jeg bare 3 gaver igjen å kjøpe. Helst skulle jeg ha laget alle selv, men da må jeg begynne i januar.

12.desember, Julestjernas dag

Julestjerna har sin egen dag, 12.desember, til minne om hobbybotanikeren Poinsett. Bildet er hentet fra databasen Flickr, under Creative commons og er tatt av Loneley Angel CP. I Flickr kan du laste ned lovlige bilder som folk har lagt ut på nettet, mot at man oppgir hvem som har tatt bildet. For å få tilgang må du opprette en yahoo profil/mailadresse.

11.desember: Engler daler ned i skjul

Denne var bare fortryllende. Den er laget av hvite nylonstrømper, og ser ut som en levning fra 70 tallet. Fant den i en kurv med blonderester i tekstilbutikken New Rainbow Textiles i Oslo. 10,- for 3 engler.. måtte de bringe hell og lykke.

10.desember: Gi en geit i gave

Et alternativ for oss som har alt og som bruker romjula til å bytte gaver som man ikke likte. Klikk på overskrifta så kommer du til Kirkens Nødhjelp, der kan du og kjøpe en kasse kyllinger til kr. 100, eller en grønnsakshage kr. 600, eller en symaskin og opplæring til en person til kr. 2000. Et fantastisk tilbud.

9.desember: Å hekle en kurv

Mitt bidrag på juleverkstedet ble en heklet kurv, noe utover det tradisjonelle. Morsom ble den og. Jeg passer ikke inn i tradisjonen og prøver gjerne noe nytt. Denne kan til og med brukes som veske til en av mine døtres brudepikekjoler som henger i stua.

8.desember

Mini juleverksted for voksne ble mini-mini med meg og Nina. Nina heklet en duk i fri fantasi som en motvekt til hekledukenes gjentagelses mønster. Den som titter nøye etter vil se en heklet snøkrystall som ble endel av verket underveis. Takk for at du kom, Nina. Etter hvert fikk vi besøk av Margarita og, men hun ville bare prate og le. Kvelden ble full av latter, noe vi trenger sårt nå i mørketida.

Perler for svin 7.desember

Tja, hva er nå dette? Jeg fant et ark med eldgamle strykemerker og fant et stoff å stryke det på. En søt liten gris med forside og bakside på en oval flate. Deretter sydde jeg de to stykkene sammen og fylte formen med vatt. En hempe ble påsatt og hva var nå dette?? Deretter kom ideen om en perlerad langs sømmen, og da dukket ordtaket "Strø ikke perler for svin" opp, i disse tider hvor grisen ligger på bordet på annet hvert måltid.

5.- 6. desember

To fluer i en smekk. Morgendagen gikk med til å fordøye TV2s reportasje om "Naive nordmenn". Jeg er mildt sagt rystet over at noen får uttale seg så bastant, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen.

I dag er det Nilsmesse, til ære for St. Nicolaus, også kalt SinterClaas i Nederland, eller St.Claus i Amerika, eller vår egen Julenisse(Nisse av Nils/Nicolaus) Denne potetpaven dukket plutselig opp en dag, og da var det bare å finne frem kameraet. Smile gjør han og der han befinner seg.

4.desember

Et hjerte for smerte. Sitter og ser på et program om Holmlia og begynnelsen lover ikke særlig godt. Tittelen er "Naive Norge", og programlederen "måtte" flykte fra Holmlia etter ett år. Jeg har bodd her i snart 2 år og trives usedvanlig godt!!! Her er lyst og trivelig, frisk luft og nærhet til havet.

Advent

Så er den her igjen, adventen. Ventetida. Tida som for de små er så lang så lang, mens de voksne prøver å få tida til å strekke til med alle gjøremål som forventes ferdig før den 24. Tenker å forsøke meg på en liten adventkalender, med noen små ord eller bilder for dagen, bare for å krydre tiden med noe. Er noen dager for sent ute.. men, det spiller vel ingen rolle. Her er en engel som jeg har tegnet i Paint for noen år siden, den fortjener å komme på nett synes jeg. Litt forvirret og fortumlet.

Nordnorsken

Nå har jeg endelig fått sett Nordnorsken. Utstillingen er i Tromsø og min datter, Liv Ragnhild Kjellman, viste oss rundt på Tromsø kunstforening sist helg. Nordnorsken er en vandreutstilling som settes opp på et utall små og store plasser i Nordnorge. Det var moro å få se hennes video LOUIS V på stor skjerm. Videoen skal og vises på utstillingen Dualities - Norwegian Contemporary Photography, Sol Mednick Gallery, Philadelphia, USA. 9. Februar - 9. Mars 2007, som ett av 4 bidrag fra Norge. Liv Ragnhild er utdannet ved Kunstakademiet i Den Haag, i Nederland.

Nigel Kennedy

Ja så ble det litt kultur på meg og. Satset på Oslo konserthus og Nigel Kennedy med band. En jazzkveld av det uforglemmelige slaget, litt synd at salen bare var knapt halvfull. Men vi som var der fikk musikk av klasse. Han er verdt å høre på! El- fiolinen dirret, perkusjonisten tryllet med trommestikkene, gitaristen var noe stillferdig med hev seg frempå i andre avdeling, og saksofonisten og pianisten boblet over. En herlig musikalsk opplevelse i en regntung oktoberkveld, etter litt mat på Toro Toro i Vika. Toro toro har overtatt driften der som det en stakket stund var en samisk kafè, nå minner hverken maten eller interiøret om tidligere kulinariske opplevelser, men det er absolutt verdt et besøk. Og apropo Nigels frisyre så var hanekammen på plass og antrekket for øvrig i kjent stil. En uhøytidelig fyr med en lun væremåte og et musikalsk fyrverkeri.(-..nå er jeg tom for superlativer..)

Helse i hver kilometer

Regjeringen har gjort et grep. I landet med over en milliard milliarder skal vi slåss om retten til gode, trygge veier mens vi helst skal holde nesa over dynekanten. Nå skal det bygges veier og det var jammen på tide. Etter endel år med minimal bilkjøring har jeg fått meg bil og kjørt noen kilometer både i inn og utland. Norske veier er fortsatt på 80tallsnivået, om enn hakket verre, da det mange steder er nedsatt fartsgrense med midtrabatt på allerede smale, svingete veier mens man utenfor landet har økt veibredden, adskilt kjørebanene,og økt farten på grunn av bedre sikkerhet og mindre fare for kollisjoner med møtende kjøretøy. Av en distanse på
2923km, fra Kristiansand til Kirkenes, er 139km på motorvei. Omregnet i timer er dette 1 time og 55 min på motorvei av en tur på 42 timer og 37 min gjennom Norge. Da var det kanskje på tide med et grep... Og så får vi kaffen i halsen når avisene presenterer regnskapet hvor den samme regjering ønsker å gi arbeidsgiver et større ansvar for at arbeidstaker ikke skal være nødt til å være syk. Slik at de kan bruke pengene som de sparer på veiutbyggingen som vi nå har påpekt er nødvendig. Har vi for mye penger eller har vi det ikke, og kanskje ender vi opp med å måtte betale veien selv enda en gang med nye bompenger over det ganske land.. Jeg har kjørt i Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland og Polen, men det er kun i Norge at jeg stadig vekk blir avkrevd ekstra "skatt" fordi jeg kjører egen bil. Jeg sutrer vanligvis ikke om offentlig økonomi, men nå er det like før hodet faller av pga hoderistingen. Stakkars rike Norge. Nå må jeg elle: nye veier-ikke bli syk-nye veier-ikke bli syk.. Kanskje er det ingen sammenheng, men det virker utrolig sannsynlig.

Høstglede

1.september og sol og over 20 grader(tror jeg), da var marka noe som innbød til et besøk. Fikk med meg en soppkjennervenninne og hennes 10 årige datter og kjørte til Skullerudstua, som ligger 10 minutters kjøring fra egen bopel. (Skullerudstua er forresten et fantasisk utgangspunkt for en tur i Oslomarka) Vi vandret innover marka mot Nøklevann og langs veien høstet vi av jordens skatter, sopp til matauk. Med to kurver fulle dro vi hjem og lagde soppstuing som smakte fortreffelig.
Oppfordringen er som følgende, opp av godstolen, ut og nyt høstværet og soppen.

Når alt går galt

Siste uke har vært preget av en serie uhell. Min eldste datter flyttet til Oslo, det var ikke noe uhell, og mens vi ventet på flyttebilen kom et firma og begynte å taue bort bilen min. Heldigvis kom jeg før de hadde fjernet den helt, men for å få den frigitt måtte jeg betale dem 2200 kr., og i tillegg viste de til en parkeringslapp på kr. 700. Alt dette fordi jeg var så dum og parkere på en fin parkeringsplass utenfor Rema1000 på Torshov. Og fordi flyttebilen ikke kom når den skulle ble bilen stående fattige 20 min over tiden. En folketom parkeringsplass der min bil utgjorde en stor irritasjon for parkeringsvaktenes aktsomme blikk. Tusen takk Rema 1000!! - Så gikk digitalkameraet i stykker, først glemte jeg det på disken til fotoforretningen som ikke kunne reparere det, deretter sjekket jeg på to andre butikker om det lot seg reparere, men nei det kunne bli dyrt, og da kunne jeg jo like godt kjøpe meg et nytt.. hvorpå jeg lot meg friste av et godt tilbud og brukte 700 kr til. Det som senere hendte var at min sønn begynte å fikle med det ødelagte kameraet og vips så var det i orden igjen.. I tillegg har jeg måttet legge ut for en ny mobil, da denne ble stjålet under en ferietur til Polen.. det håper jeg i det minste å få igjen på hos forsikringsselskapet. Nå håper jeg tabbekvoten er oppbrukt for i år.

Sommer sommer sommer

Det går ikke over. Nå har vi badet i sol siden begynnelsen av juli og det bare fortsetter. Jeg har hatt den fineste sommeren på det jeg kan huske. Jeg liker meg egentlig best når det er under 25 grader, men i år har jeg måttet revurdere det og med tilgang til havet og bading går det absolutt an å leve i denne varmen. Jeg har oppdaget havsbading for alvor og skjønner egentlig ikke hvor jeg har vært alle disse årene forut med minimalt med sjøvann mellom tærne. Det gode liv er å kunne ligge på et svaberg eller en strand og kjenne hvordan sola gjør godt helt inn i ryggmargen, jeg fyller på vitaminer for vinteren og bare nyter sommerens overflødighetshorn. Nesodden, Fiskevollbukta, Ingjerstrand, Gressholmen, Langøyene, Tjärnö og Rossö og vannene Øyungen og en deilig innsjø i Oppegård er steder som har vært paradisiske på hver sin måte i sommer. Oslo har en unik beliggenhet med utallige bademuligheter en knapp halvtimes biltur unna. I tillegg ligger den svenske skjærgården mindre enn to timer unna. Dessverre har digitalkameraet brutt sammen så det er sparsomt med bilder, - ovenstående bilde er fra Ystad i Sverige).

Ta turen til Galleri Blakstad

Nå har jeg endelig fått se Ninas utstilling, og det gledet meg! Det gamle stabburet puster liv til de abstrakt/surrealistiske bildene og skulpturene og hvisker ut tidsforskjellen på en underfundig måte. Ninas malerier er er blanding av virkelighet og fantasi, der fantasien blir en drømmetilstand som ikke har noen fasit. Det er små bilder med en blanding av gjenkjennelige elementer og testurerte flater i serie og større bilder hvor de sjablongaktige motivene dirrer mot en ensfarget flate. Putebildene av pute spent på lerret i relieffvirkning har et fengslende uttrykk, der den rene malte lerretsbakgrunnen spiller mot det tekstile i puten. Putebildet "It`s hotter than July" bringer den blodrøde puten på rosa bakgrunn rett inn i en "indian summer"-solnedgang hvor skyggen dirrer av hete. Veggskulpturen "Et skall" er en herlig kontrast til "Romdrakt(for snødamer)" både størrelsesmessig og materialmessig. Begge er tømt for innhold og innbyr til fabulering over hvem som har bebodd dem. Monsteret som har fått plass i første etasje virket noe slapt, men kan med små justeringer bli mer skremmende. Hvem har sagt at alt må være ferdig og uforanderlig selv om utstillingen har åpnet? Jeg savnet bare en invitt til å lese bloggen, der Nina har dokumentert prossessen forut for utstillingen(se lenken i neste setning). Utstillingen er vel verdt et besøk og holder åpent to helger til.