Romjulsdrøm i nord

Mens tåka ligger tykk over Oslo kommer nedbøren ned som sne i nord. Her er to stemningsbilder fra ei som har måket på seg vannblemmer og støle muskler over alt. Og det bare etter ett snevær!! Lekkert var det i allefall.

Nå er jeg tilbake til hovedstadens gråe hverdag..

18.desember - 24.desember

Så er den verste julestria over. Gavene er kjøpt, pakket og levert. Noe er blitt bakt og rullen er sydd, litt rydding har det og blitt. I år blir det så som så med julekort, tror det blir en mailvariant. Og jeg reiser nå fra Oslo opp til snøkledte Alta, og der blir det lite nett-tilgang. Da blir det en tradisjonell julefeiring i år. Til alle de hundretusener som besøker min lille side: Ha en riktig god jul.

17.desember: Julesteming fra Jacob kirke

Fra kafè Sara til kulturkirken Jakob en hustrig desember kveld. To mødre med to gifteklare døtre på førjulsopplevelsestur. Maten smakte godt, men betjeningen får nesten strykkarakter, når en av fire må vente på maten til de øvrige nesten er ferdig. Konserten smøg seg inn i øret på en lun og fin måte, Sondre Bratland leverer varene. En kald desemberkveld ble mye varmere, vi ser frem til neste års konsert. Imens venter jeg på nordlyset..

13., 14.,15. og 16. desember

Primulaen blomstrer i min hage! Kanskje håper den at det er våren som er i anmarsj. Sola skinner gjennom vinduet og det er lite som påminner meg om at det bare er 8 dager til jul. Mørketida er langt unna enda vi nærmer oss vintersolverv
I mellomtiden har barna sunget og fremført Lucia i barnehager og på skolene, og mor har løpt rundt i butikkene for å finne gaver til familien. I dag har jeg bare 3 gaver igjen å kjøpe. Helst skulle jeg ha laget alle selv, men da må jeg begynne i januar.

12.desember, Julestjernas dag

Julestjerna har sin egen dag, 12.desember, til minne om hobbybotanikeren Poinsett. Bildet er hentet fra databasen Flickr, under Creative commons og er tatt av Loneley Angel CP. I Flickr kan du laste ned lovlige bilder som folk har lagt ut på nettet, mot at man oppgir hvem som har tatt bildet. For å få tilgang må du opprette en yahoo profil/mailadresse.

11.desember: Engler daler ned i skjul

Denne var bare fortryllende. Den er laget av hvite nylonstrømper, og ser ut som en levning fra 70 tallet. Fant den i en kurv med blonderester i tekstilbutikken New Rainbow Textiles i Oslo. 10,- for 3 engler.. måtte de bringe hell og lykke.

10.desember: Gi en geit i gave

Et alternativ for oss som har alt og som bruker romjula til å bytte gaver som man ikke likte. Klikk på overskrifta så kommer du til Kirkens Nødhjelp, der kan du og kjøpe en kasse kyllinger til kr. 100, eller en grønnsakshage kr. 600, eller en symaskin og opplæring til en person til kr. 2000. Et fantastisk tilbud.

9.desember: Å hekle en kurv

Mitt bidrag på juleverkstedet ble en heklet kurv, noe utover det tradisjonelle. Morsom ble den og. Jeg passer ikke inn i tradisjonen og prøver gjerne noe nytt. Denne kan til og med brukes som veske til en av mine døtres brudepikekjoler som henger i stua.

8.desember

Mini juleverksted for voksne ble mini-mini med meg og Nina. Nina heklet en duk i fri fantasi som en motvekt til hekledukenes gjentagelses mønster. Den som titter nøye etter vil se en heklet snøkrystall som ble endel av verket underveis. Takk for at du kom, Nina. Etter hvert fikk vi besøk av Margarita og, men hun ville bare prate og le. Kvelden ble full av latter, noe vi trenger sårt nå i mørketida.

Perler for svin 7.desember

Tja, hva er nå dette? Jeg fant et ark med eldgamle strykemerker og fant et stoff å stryke det på. En søt liten gris med forside og bakside på en oval flate. Deretter sydde jeg de to stykkene sammen og fylte formen med vatt. En hempe ble påsatt og hva var nå dette?? Deretter kom ideen om en perlerad langs sømmen, og da dukket ordtaket "Strø ikke perler for svin" opp, i disse tider hvor grisen ligger på bordet på annet hvert måltid.

5.- 6. desember

To fluer i en smekk. Morgendagen gikk med til å fordøye TV2s reportasje om "Naive nordmenn". Jeg er mildt sagt rystet over at noen får uttale seg så bastant, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen.

I dag er det Nilsmesse, til ære for St. Nicolaus, også kalt SinterClaas i Nederland, eller St.Claus i Amerika, eller vår egen Julenisse(Nisse av Nils/Nicolaus) Denne potetpaven dukket plutselig opp en dag, og da var det bare å finne frem kameraet. Smile gjør han og der han befinner seg.

4.desember

Et hjerte for smerte. Sitter og ser på et program om Holmlia og begynnelsen lover ikke særlig godt. Tittelen er "Naive Norge", og programlederen "måtte" flykte fra Holmlia etter ett år. Jeg har bodd her i snart 2 år og trives usedvanlig godt!!! Her er lyst og trivelig, frisk luft og nærhet til havet.

Advent

Så er den her igjen, adventen. Ventetida. Tida som for de små er så lang så lang, mens de voksne prøver å få tida til å strekke til med alle gjøremål som forventes ferdig før den 24. Tenker å forsøke meg på en liten adventkalender, med noen små ord eller bilder for dagen, bare for å krydre tiden med noe. Er noen dager for sent ute.. men, det spiller vel ingen rolle. Her er en engel som jeg har tegnet i Paint for noen år siden, den fortjener å komme på nett synes jeg. Litt forvirret og fortumlet.

Nordnorsken

Nå har jeg endelig fått sett Nordnorsken. Utstillingen er i Tromsø og min datter, Liv Ragnhild Kjellman, viste oss rundt på Tromsø kunstforening sist helg. Nordnorsken er en vandreutstilling som settes opp på et utall små og store plasser i Nordnorge. Det var moro å få se hennes video LOUIS V på stor skjerm. Videoen skal og vises på utstillingen Dualities - Norwegian Contemporary Photography, Sol Mednick Gallery, Philadelphia, USA. 9. Februar - 9. Mars 2007, som ett av 4 bidrag fra Norge. Liv Ragnhild er utdannet ved Kunstakademiet i Den Haag, i Nederland.

Nigel Kennedy

Ja så ble det litt kultur på meg og. Satset på Oslo konserthus og Nigel Kennedy med band. En jazzkveld av det uforglemmelige slaget, litt synd at salen bare var knapt halvfull. Men vi som var der fikk musikk av klasse. Han er verdt å høre på! El- fiolinen dirret, perkusjonisten tryllet med trommestikkene, gitaristen var noe stillferdig med hev seg frempå i andre avdeling, og saksofonisten og pianisten boblet over. En herlig musikalsk opplevelse i en regntung oktoberkveld, etter litt mat på Toro Toro i Vika. Toro toro har overtatt driften der som det en stakket stund var en samisk kafè, nå minner hverken maten eller interiøret om tidligere kulinariske opplevelser, men det er absolutt verdt et besøk. Og apropo Nigels frisyre så var hanekammen på plass og antrekket for øvrig i kjent stil. En uhøytidelig fyr med en lun væremåte og et musikalsk fyrverkeri.(-..nå er jeg tom for superlativer..)

Helse i hver kilometer

Regjeringen har gjort et grep. I landet med over en milliard milliarder skal vi slåss om retten til gode, trygge veier mens vi helst skal holde nesa over dynekanten. Nå skal det bygges veier og det var jammen på tide. Etter endel år med minimal bilkjøring har jeg fått meg bil og kjørt noen kilometer både i inn og utland. Norske veier er fortsatt på 80tallsnivået, om enn hakket verre, da det mange steder er nedsatt fartsgrense med midtrabatt på allerede smale, svingete veier mens man utenfor landet har økt veibredden, adskilt kjørebanene,og økt farten på grunn av bedre sikkerhet og mindre fare for kollisjoner med møtende kjøretøy. Av en distanse på
2923km, fra Kristiansand til Kirkenes, er 139km på motorvei. Omregnet i timer er dette 1 time og 55 min på motorvei av en tur på 42 timer og 37 min gjennom Norge. Da var det kanskje på tide med et grep... Og så får vi kaffen i halsen når avisene presenterer regnskapet hvor den samme regjering ønsker å gi arbeidsgiver et større ansvar for at arbeidstaker ikke skal være nødt til å være syk. Slik at de kan bruke pengene som de sparer på veiutbyggingen som vi nå har påpekt er nødvendig. Har vi for mye penger eller har vi det ikke, og kanskje ender vi opp med å måtte betale veien selv enda en gang med nye bompenger over det ganske land.. Jeg har kjørt i Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland og Polen, men det er kun i Norge at jeg stadig vekk blir avkrevd ekstra "skatt" fordi jeg kjører egen bil. Jeg sutrer vanligvis ikke om offentlig økonomi, men nå er det like før hodet faller av pga hoderistingen. Stakkars rike Norge. Nå må jeg elle: nye veier-ikke bli syk-nye veier-ikke bli syk.. Kanskje er det ingen sammenheng, men det virker utrolig sannsynlig.

Høstglede

1.september og sol og over 20 grader(tror jeg), da var marka noe som innbød til et besøk. Fikk med meg en soppkjennervenninne og hennes 10 årige datter og kjørte til Skullerudstua, som ligger 10 minutters kjøring fra egen bopel. (Skullerudstua er forresten et fantasisk utgangspunkt for en tur i Oslomarka) Vi vandret innover marka mot Nøklevann og langs veien høstet vi av jordens skatter, sopp til matauk. Med to kurver fulle dro vi hjem og lagde soppstuing som smakte fortreffelig.
Oppfordringen er som følgende, opp av godstolen, ut og nyt høstværet og soppen.

Når alt går galt

Siste uke har vært preget av en serie uhell. Min eldste datter flyttet til Oslo, det var ikke noe uhell, og mens vi ventet på flyttebilen kom et firma og begynte å taue bort bilen min. Heldigvis kom jeg før de hadde fjernet den helt, men for å få den frigitt måtte jeg betale dem 2200 kr., og i tillegg viste de til en parkeringslapp på kr. 700. Alt dette fordi jeg var så dum og parkere på en fin parkeringsplass utenfor Rema1000 på Torshov. Og fordi flyttebilen ikke kom når den skulle ble bilen stående fattige 20 min over tiden. En folketom parkeringsplass der min bil utgjorde en stor irritasjon for parkeringsvaktenes aktsomme blikk. Tusen takk Rema 1000!! - Så gikk digitalkameraet i stykker, først glemte jeg det på disken til fotoforretningen som ikke kunne reparere det, deretter sjekket jeg på to andre butikker om det lot seg reparere, men nei det kunne bli dyrt, og da kunne jeg jo like godt kjøpe meg et nytt.. hvorpå jeg lot meg friste av et godt tilbud og brukte 700 kr til. Det som senere hendte var at min sønn begynte å fikle med det ødelagte kameraet og vips så var det i orden igjen.. I tillegg har jeg måttet legge ut for en ny mobil, da denne ble stjålet under en ferietur til Polen.. det håper jeg i det minste å få igjen på hos forsikringsselskapet. Nå håper jeg tabbekvoten er oppbrukt for i år.

Sommer sommer sommer

Det går ikke over. Nå har vi badet i sol siden begynnelsen av juli og det bare fortsetter. Jeg har hatt den fineste sommeren på det jeg kan huske. Jeg liker meg egentlig best når det er under 25 grader, men i år har jeg måttet revurdere det og med tilgang til havet og bading går det absolutt an å leve i denne varmen. Jeg har oppdaget havsbading for alvor og skjønner egentlig ikke hvor jeg har vært alle disse årene forut med minimalt med sjøvann mellom tærne. Det gode liv er å kunne ligge på et svaberg eller en strand og kjenne hvordan sola gjør godt helt inn i ryggmargen, jeg fyller på vitaminer for vinteren og bare nyter sommerens overflødighetshorn. Nesodden, Fiskevollbukta, Ingjerstrand, Gressholmen, Langøyene, Tjärnö og Rossö og vannene Øyungen og en deilig innsjø i Oppegård er steder som har vært paradisiske på hver sin måte i sommer. Oslo har en unik beliggenhet med utallige bademuligheter en knapp halvtimes biltur unna. I tillegg ligger den svenske skjærgården mindre enn to timer unna. Dessverre har digitalkameraet brutt sammen så det er sparsomt med bilder, - ovenstående bilde er fra Ystad i Sverige).

Ta turen til Galleri Blakstad

Nå har jeg endelig fått se Ninas utstilling, og det gledet meg! Det gamle stabburet puster liv til de abstrakt/surrealistiske bildene og skulpturene og hvisker ut tidsforskjellen på en underfundig måte. Ninas malerier er er blanding av virkelighet og fantasi, der fantasien blir en drømmetilstand som ikke har noen fasit. Det er små bilder med en blanding av gjenkjennelige elementer og testurerte flater i serie og større bilder hvor de sjablongaktige motivene dirrer mot en ensfarget flate. Putebildene av pute spent på lerret i relieffvirkning har et fengslende uttrykk, der den rene malte lerretsbakgrunnen spiller mot det tekstile i puten. Putebildet "It`s hotter than July" bringer den blodrøde puten på rosa bakgrunn rett inn i en "indian summer"-solnedgang hvor skyggen dirrer av hete. Veggskulpturen "Et skall" er en herlig kontrast til "Romdrakt(for snødamer)" både størrelsesmessig og materialmessig. Begge er tømt for innhold og innbyr til fabulering over hvem som har bebodd dem. Monsteret som har fått plass i første etasje virket noe slapt, men kan med små justeringer bli mer skremmende. Hvem har sagt at alt må være ferdig og uforanderlig selv om utstillingen har åpnet? Jeg savnet bare en invitt til å lese bloggen, der Nina har dokumentert prossessen forut for utstillingen(se lenken i neste setning). Utstillingen er vel verdt et besøk og holder åpent to helger til.

Separatutstilling

Nina Svenne stiller ut egne arbeider paa Galleri Blakstad. Nina arbeider med maleri og skulptur. I denne prosessen har hun brukt farens salmakerverksted og produsert arbeider i tekstil samt maleri. Mer info om utstillingen og den forutgaaende prossessen finner du paa bloggen hennes Plurabella(linket til i overskriften). En utstilling er i stor grad et engangsfenomen, saa her gjelder det aa ikke noele. (Dette er skrevet paa en maskin uten aa og oe.. )Utstillingen aapner paa loerdag, og er aapen 4 helger fremover. Kjoer og se!

Kalaen blomstrer

En liten knudret blomsterknoll kjøpt i Polen i april, har etter godt stell frambragt en nydelig blomst. Det kan nesten sammenliknes med en fødsel, men det er overhodet ikke smertefullt. Sommeren har kommet til Oslo, med dagevis med sol og varme over 25 grader, og med feriemodus kan det nesten føles som noe tilnærmet paradisisk.

NB. Planten er veldig giftig i fersk tilstand!!

In the early morning rain

Så kom regnet, det bare daler snilt ned fra tunge skyer. I går hang sola på himmelen til sene kvelden og det var så svalt, så svalt ute på balkongen. Men jorden trenger regn så vi får bare håpe at det er et jevt vekselbruk, og ikke slutten på de gode dagene for oss som kan slukke tørsten innomhus. Legger ved et bilde fra balkongen, der dere og kan se at vi har fjordgløtt fra vår leilighet..

Oppussing 1

Nå har jeg endelig fått ut fingeren. Fikk ryddet ut av entrèen og gikk til innkjøp av maling i går. Har hatt valgets kvaler med hensyn til farge, men nå har jeg gått for det lyse, med en anelse fargekulør av brunt. Det er litt feigt da jeg er veldig glad i sterke farger. Jeg fant til og med en boks hvit oljemaling i skapet, så nå har jeg jammen malt taket og, det er sånn ca. 2 m2.. men det stinker og jeg har ikke godt av lukta. Men det var godt å komme igang, skal male andre strøket i dag, men liker egentlig ikke å gjøre sånt arbeid på søndager. Men hvert strøk må tørke i 24 timer og da går jo "hele uka" før jeg får malt veggen. Hvis "ånden" holder seg skal jeg male badet og kjøkkenet i løpet av sommeren(kan ikke ta for hardt i).

Snail mail

Tusen takk til niese Marianne som har sendt meg en snail mail, et gammeldags postkort fra Firenze, som hun ankom søndag formiddag. Hun har tatt skrittet ut i den store verden og fått jobb som au pair hos en canadisk/italiensk familie med ett barn og en hund. Fra Firenze dro hun videre med tog til Ferrara der familien bor og nå er hun i full vigør. Den ene dagen var hun her og nå er hun milevis unna i helt nye omgivelser. Lykke til. Snail mail er koselige innslag i postkassa som ellers bare mottar regninger og trøtte trykksaker av ymse slag. I tillegg kan man misunne de unge som får muligheten til å reise ut i verden, jeg hadde ikke vært lenger enn til Nord Finland og Nord Sverige før jeg besøkte Oslo som 18 åring og selv i dag har jeg bare vært i Strømstad alene på en 2 dagers ferie!!

Fredsbobla

Tirsdag fylte min bror 50 år og vi tok en kopp kaffe på kafé Pascal på tidligere Vestbanen. Sola skinte og sommeren hadde endelig landet. 2 kopper kaffe og 2 dessertkaker med sommerens friske bær(fra hvem vet hvor, men gode var de) til en nett sum av kr. 208... Hva gjør man ikke for en femtiåring.. Det tilsvarer vel nesten 2 kg ren kaffe dersom man hadde kokt den selv, men servitørene og kafeene skal jo og tjene til livets opphold på et vis. Etter kaffen gikk vi innom det nye Nobels fredssenter, som jeg ennå ikke har besøkt skikkelig, og der falt jeg for denne søte lille bobla som er laget av fattige afrikanere på Madagaskar. Sirlig loddet av skrapjern, klippet ut av en brukt hermetikkboks eller en mineralvannsboks, bare 79 kr må vite. Jeg håper den som har laget den har fått en anstendig lønn, jeg kjøpte den til min sønn på 21 som nå er på besøk hos sin mor. Det ble med souvernirkiosken denne gang, men jeg kommer nok tilbake en dag.

Sommerens første øyhopping

2. pinsedag var været endelig så pass at det fristet til uteliv i Oslofjorden. Dro til Langøyene, en av Oslofjordens perler. Og på Langøyene var det faktisk en fin strand, flotte områder for camping og grilling. En ny og betagende opplevelse, og ingen steder er det så fint som ved havet. Det var fantastisk blomsterhav også, masse blå veronicaer og store markjordbærblomster.Vi hadde med oss litt å spise, ellers lå vi i gresset og lot humla suse. Noe som klart frister til gjentagelse.

Plurabella

Plurabella er Ninas blog, med masse underfundigheter og info om aktualiteter i hovedstaden. Nina er en tidligere kollega av meg, og vi har funnet hverandre i vår søken etter samiskheten i genene våre. Nina driver med kunst på si, men er høyst kvalifisert, så det er en utstilling i vente om noen måneder. Hun har sammen med sin venninne Kjersti Kise produsert et undervisningsopplegg for barn for Kunst i skolen om skrot som materialer for skulpturer. Bildet er hentet fra Kjerstis verksted for barn på Stenersen museet.

Kunstakademiets avgangsutstilling

Stenersens museet er åstedet for vårens vakreste eventyr. Hele museet er stilt til rådighet for den unge garde som leverer sitt avgangsbevis på Kunstakademiet til vurdering av lek og lærd. Her er installasjoner, video, skulptur og endog en performance i kraft av en mors deltagelse som kunstverk med seg selv og sitt kontor- et morsomt innslag i så måte. Jeg var der sammen med en venninne som selv driver med kunstnerisk virksomhet, og i et forsøk på å oppsummere om der var en trend - ble vi vel ikke helt enige om der var noe som pekte seg ut som retningsgivende. Hun syntes det var godt at det ikke var så opplagt trendy, trender kan være nokså fastlåsende. Men vi kommer vel ikke utenom at vi får ideer fra det som er omkring oss og at dersom noe er nytt og spennende, kan det være flere som vil prøve seg på det. Det var ikke bare i gamle dager at man kopierte, og i dag kan man jo "stjele" ideer over en lav sko. Utstillingen er vel verdt et besøk uansett.

Kunst på Strykejernet

Onsdag 31.mai kl.19.00 er det åpning av avgangsutstillingen for Strykejernet kunstskole, 1. og 2. års elever. Utstillingen er åpen frem til og med søndag. Min venninne Ingrid deltar med et spennende video - installasjonsprosjekt. Strykejernet kunstskole er en privat to årig forskole for de som ønsker å søke seg videre på kunsthøyskole. Skolen holder til i Brenneriveien i samme hus som Konsertforeningen Blå. Skolen har en fantastisk atmosfære som er verdt et besøk i seg selv. De som har vært på søndagsmarked i 1. etasje, og har forvillet seg inn på toalettet med speil på vegger og tak skjønner hva jeg snakker om. Her ville minimalistene fått kvelningsfornemmelser.

Vårlige fakta 2

Hvem skulle tro at man befant seg "far away" fra Polarsirkelen, jeg begynner å lure på om noen har tuklet med kartet. Mamma og pappa har meldt om mye finvær i nord, mens man her på Østlandet nærmest må huske på vanter før man går ut om morgenen. Pinsen står for døra og det er gode meldinger på værsiden tross alt. I hagen spirer det og nå er alliumen nesten utsprunget.(Kom på at ikke alle vet hvorfor vi har fri i pinsen..)

Himmelsk fred

Å ligge i hengekøya på terassen med stearinlys og måneskinn og en velbehagelig temperatur klokka midt på natta i mai, må være som å stikke føttene i svalt vann på den himmelske strand.. Da kan humla suse, og utfordringene er som blåst bort av nattens tause vind.

En mors betraktning

Det kjennes godt å ha ført 4 barn frem til voksenterskelen. Nå e vi spredt utover det ganske land, hønemor kan ikke lenger putte kyllingan trygt under vingen. Minstemann søke seg bakover i historien og tar arkeologi på UiT, nr.3 e i gang med elektronikkens spenningsunivers på NTNU, nr. 2 drives av utforskertrang og e pt. på reise i Kina, med ryggsekken som eneste selskap mens den eldste e i ferd med å avslutte masteroppgave i arkitektur på NTNU. De skal ut i et samfunn som kræve mye av dem, jakten på resultater e mer og mer en egenskap som arbeidsgiver etterspør og æ håpe jo at mine skal klare sæ i denna karusellen. Barn e en rikdom som gis oss til lån, og vi ønske det beste for dem alle, det finnes ingen unntak. Vi kan jage oss til døde, men verdien av kvær især e tufta på at dem kjenne sæ verdifull som det menneske dæm e.

Magiske Mari

Torsdag 4. mai drev innskytelsen mæ til Rockefeller, kor æ aldri før har vært, på konsert med Mari Boine. Æ ankom litt sent trodde æ, kl. 20.30, konserten va jo annonsert til kl. 20.00.. Først venta vi en halv times tid, kor æ blei frista til å kjøpe en solo, så kom ei dame på scena, som skulle varme opp foran Maris opptreden, er litt flau over ikke å huske navnet hennes, ho sang fint, men det va ganske mye prat i lokalet og det va nok ikke så festlig å være ho.. Mari entra scena etter nok en time, og det va forunderlig å se ho feste grepet om publikum. Ho syng sæ inn i ryggmargen, det er bare helt rått. En uforglemmelig opplevelse. Æ tumla hjemover og rakk såvidt toget 00.06..