Mange trær i skogen står, - la dem stå.

Man kunne tro man var på de greske øyer, men dette er fra Ekebergrestauranten.

Et enslig skudd strekker seg mot vårsola.

Disse minnet meg om dådyrhover.

Og denne skogen av snauklipte trær står i Hvervenbukta.

Treets sjel

Trær er fasinerende. Her er det eika og furua som strekker seg mot lyset. Visste du at planten vokser på skyggesiden, derfor ser det ut som om den strekker seg mot lyset.

Høyt på en gren en kråke satt

Kråker er fine fugler de med. Kanskje er det våren den fornemmer.

Blå utsikt

Som et apropos til Grethe Britt Fredriksens bilder. Her er mitt "Blå utsikt" fra Liv Ragnhilds og Julies hule i Tromsø. (Kvaliteten på hennes bilder er nok noe kvassere.)

Fargelære in natura

Et morsomt scenario i den samme Mellomveien; gul, blå og orange.. I Tromsø møtte jeg vinteren, hjemme i Oslo stod krokusen i blomst.

In natura

Tja, det er mye rart som finner veien til naturen. Disse hang på en grein i Mellomveien i Tromsø. Fristende å si "Høyt henger de og sure er de.."

Morgenstunder

En av mine favorittbloggere er 3191, der to venninner har tatt fotos 3191 km fra hverandre i ett helt år. Hver dag har de lagt ut to bilder uten å bli enige om motiv på forhånd. En nydelig blogg som nå har byttet navn til One year of evenings. Fjorårets blogger er nå å finne i bokform. Ha en fortsatt fin januar.

Kautokeino opprøret

1. En fantastisk sterk film av Nils Gaup. 21 år etter den norske Oscarnominerte "Veiviseren" kommer filmen jeg har ventet på. Hva skjedde forut for halshuggingen av 2 samer i 1852, og hva sier det om samfunnets håndtering av samene som folk, og hva gjorde det med deres evne til å protestere mot det som var i ferd med å skje. Etter henrettelsen ble kroppene begravd utenfor Kåfjord kirke i utkanten av Alta kommune. Hodene ble sendt til Oslo for vitenskapelige undersøkelser og disse ble så sent som i 1997 begravet såvidt innenfor kirkegården etter at storsamfunnet endelig kunne erkjenne at henrettelsen var et feilslag. Filmen viser hvordan den samiske befolkningen stod helt uten rettsbeskyttelse der både kirken og staten var mer opptatt av sitt eget ettermæle enn av folks rettigheter til et verdig liv. Hvis man hadde håndtert dette på en annen måte kan historien ha sett helt annerledes ut. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste.
   

Godt nyttår

Godt nyttår til alle dere tusen millioner der ute i den uendelige verden.

Rettferdig handel

Hvis du absolutt kjøper julegaver, kjøp det i en Fair trade handel, der produsenten får en bedre pris enn ellers. Her er en link til Jorunns side, På bølgelengde, der hun reklamerer for dette. Prøvde å lagre bildet for å laste det opp her, men det lyktes ikke.

Advent 2007

Jeg vil gjerne få reklamere for et nyttig nettsted, Grønn hverdag, som har masse tips om en bedre utnytting av ressursene. Her kan du abbonere på nyhetsbrev og orientere deg i en verden som tar hensyn til miljøet. Mye bra!

Julens dekorasjoner

I denne søte førjuls tid... Et lite knippe til inspirasjon. Engelen har jeg kjøpt på et marked, tror jeg, det andre har jeg sydd selv.

Novemberfuggel

Ka har man ikke å by på? Dette ble da ganske fint. En kandelaberlampe med en kunstig fugl og en storbladet blomst.. Nyt den.

Espolin utstilling i Oslo Rådhus

Nå må dere kjenne besøkelsestiden. Onsdag 7. november åpnet minneutstillingen over Kaare Espolin Johnson i Oslo rådhus. Utstillingen står til 28.november og den er vel verdt et besøk, om ikke flere. Bildene hans gir meg gåsehud, de treffer meg midt i hjertet og forteller historier om min hjemsteds landsdel. Mørketida, naturen i all sin kraft og mennesker skåret i stein- han har sett noe som vi kjenner oss igjen i og som vi får næring fra. Jeg blir aldri ferdig med bildene hans.

En liten gutts formidling av hva han så på utstillingen.

Uhu

Denne karen banket inntens på ruta for en tid siden, den sto sikkert i vinduet en fem minutters tid, rimelig desperat! Naturen er underfundig.

Vannliljer er vakre

Etter en lang pause på bloggen, delvis grunnet en forsvunnet kamerakabel, så er jeg her igjen. Dette bildet tok jeg i september en gang, på Bogstad gård i forbindelse med en utstilling av medlemsarbeider ved Tåsen quiltelag. Vannliljer er noe av det vakreste jeg vet.

m² og tid - når solen treffer huset samtidig som det ringer på døra

SKINN har åpnet sin nye vandreutstilling på Nordkappmuseet. 5 kunstnere fra 5 land deltar med et verk hver. Liv Ragnhild, min kjære datter, har laget en dokumentar om Käthlin, som tror på engler. Utstillingen skal turnere i Nordnorge, og jeg håper å kunne få sett den i løpet av utstillingsperioden. Utstillingsprogrammet er som følger:

01	Nordkappmuseet, Honningsvåg	29.09-07.10
02	Hammerfest Kunstforening	13.10-21.10
03	Alta Kunstforening	27.10-04.11
04	Samiske samlinger	10.11-18.11
05	Tana kommune	24.11-02.12
06	Vadsø kommune	08.12-16.12
07	Narvik Kunstforening	05.01-13.01
08	Tromsø Kunstforening	18.01-28.01
09	Harstad Kunstforening	09.02-17.02
10	Kunstforeningen ETS	23.02-02.03
11	Lødingen Kunstforening	08.03-16.03
12	Atelier Lofoten	29.03-06.04
13	Sortland Kunstforening	12.04-20.04
14	Andøya Kunstforening	03.05-11.05
15	Øksnes Kunstforening	24.05-01.06
16	Hadsel Kunstforening	07.06-15.06
17	Galleri Sørvågen, Moskenes	23.08-31.08
18	Bodø Kunstforening	06.09-21.09
19	Fauske Kunstforening	04.10-12.10
20	Saltdal Kunstforening	18.10-26.10
21	Rana Kunstforening	01.11-09.11
22	Alstahaug Kunstforening	15.11-23.11
23	Brønnøysund kommune	29.11-07.12
24	Mosjøen Kunstforening	12.12-21.12

Anne Szefer Karlsen er kurator for utstillingen. Hun har skrevet en intro til verkene. Bildeklipp finnes her . I denne tid med engledebatt ville det være fint å få se hva dette går ut på. Kanskje når det hovedstaden en gang, må vite.

I rødt for Burma

Fredag 28. september stilte jeg i rødt på jobben i solidaritet med de som kjemper for et fritt Burma, og senere på dagen dro jeg på demonstrasjon utenfor Nobels fredsenter. Det var et flott syn å se at så mange hadde tatt oppfordringen til å markere sin støtte til de som demonstrerer i Burma. Verden har lukket øynene så alt for lenge og det er å håpe at det kommer til resultater denne gang.

Slekters gang

I anledning sommerens slektsstevne ble det arrangert en tur til Finnkongkjeila, et nedlagt fiskevær, som i sin storhetstid var et av Finnmarks største. Her hadde vår stamfar, Sabba Sabbasen butikk, eller bedrift, fram til krigens dager, da tyskerne satte fyr på stedet og myndighetene bestemte at stedet ikke skulle gjennoppbygges grunnet stor rasfare. Her steg vi i land sommeren 2007 og tuslet rundt murene av det som engang var et livat sted. Korsen hadde historien sett ut dersom stedet hadde blitt bevart og kor blei det av historien om det som var?

Finnkongkjeila ligger i en liten fjordarm ytterst i Tanafjorden, beliggende i Gamvik kommune. Adkomst kun sjøveien.

Bryllup i Kabelvåg

28.juli ble en fantastisk dag. Ellen og Johan Marius ble smidd i hymnens lenker (hva nå det måtte bety..) og 76 gjester gledet seg med dem. Lofoten ga oss sitt beste vær og maten smakte vidunderlig.

Slektstreff 2007

Det gode liv er å møte slekta i autentiske omgivelser. Det ene av sommerens store begivenheter var slektstreff i Vestertana med etterkommere av Anna og Sabba Sabbasen, mine oldeforeldre på morssiden. 120 personer med smått og stort hadde funnet veien til den rørende lille bygda som huset mine oldeforeldre og min bestemor og hennes fem søstre. Selv fikk jeg bo der en sommer for vel 35 år siden. Fredag kveld samlet vi oss på tunet til det nå nedlagte internatet med grilling av verdens beste laks, tanalaksen, og kaffe kokt på bål i melkespann. Og regnet holdt seg klokelig unna. Det ble en eventyrlig helg. Godt å komme ut i naturen og kunne benkes rundt bålet mens sommernatta er lys og mild.

Folket i Vestertana gjorde en formidabel innsats. Til vanlig bor det rundt 40 -50 fastboende, så da kloakken på internatet brøt sammen(før festen startet) , ble folk innkvartert privat , og det var ingenting å utsette på gjestfriheten. En av hyttebeboerne satte opp skilt på porte "Fullt", da det lett kunne misforståes at han hadde utleievirksomhet...
Og til slutt, har du ikke smakt grillet lakserogn, så er det på tide å prøve. Det smakte vidunderlig.

Hva slags blomst er dette

Denne blomsten fant jeg i et hogstfelt nær Ljanselva. Den visnet litt på veien opp, men er i ferd med å komme seg. Blomsten minner om en orkide, den henger i en tynn tråd fra undersiden av et avlangt blad, og fruktene sitter i en belg. Er det en erteblomst, en orkide eller?

Sydamene er ferdig

Nå er brudekjole og brudepikekjole ferdig! Det er en fantastisk følelse å ha kommet i mål. Og i morgen kjører jeg nordover til sommerens vakreste eventyr. Slektsstevne i Tana og bryllup i Lofotkatedralen.

Bringebærsyltetøy

Nå er bærtida her til tross for alt regnet. Plukket ville bringebær og rørte dem med brunsukker. Bruk sukker etter smak. Nydelig! Syltetøyet ble litt seigere enn bare med hvitt sukker, uten konserveringsmiddel. Skogen bugner, ut og plukk!

Sommerhilsen fra balkongen

Solen er fraværende men blomstene på balkongen smiler til meg. I dag blomstret callaen som har overvintret i kottet. Og den nydelige hortensiaen jager bort alle mørke skyer, den er en gave til meg fra mine fantastiske barn. Og utsikten er upåklagelig på Holmlia. Nok en gang god sommer til alle som er innom siden.

Godværsskyer

I går var det fantastiske skyformasjoner på himmelen. Såkalte godværsskyer, og en halv time senere plasket regnet ned. Men etter kort tid var himmelen skyfri igjen og sola varmet som før.
God sommer!

Sommerfølelse

Hagen skuffer ikke i år heller. Nå er sommerblomstene på full marsj. Og sommerkransen til min skjønne niese er blitt flytedekor sammen med flytelys. I motsetning til nordpå kan man tenne stearinlys om kveldene og få det riktig så stemningsfullt. Men så har de jo midnattsola de da..

Og så et bybilde

Nesoddbåtene bader i kveldssola der de ligger til kai ved Aker brygge. Bildet er tatt i fjor vår.

Å den som var en løvetann

De er nå vakre uansett hvor ergerlig det er når hagen fylles av disse gule solblomstene. Løvetennene er ekstra slue, de har ikledd seg den sterkeste fargen for å fortrenge andre blomster fra å bli forstøvet, i tillegg til at de sprer seg via et kraftig rotsystem. Må du fjerne dem er de lettest å få tak i ved nymåne..

Naturlig landskap

Østmarka 1.pinsedag. Tidligere på dagen var det nydelig sol også.. vakkert er det med vann i denne formen.. og nå er badesesongen like om hjørnet.

Landskap

Jeg prøver meg på maleri i Paint Shop Pro. Av et nonfigurativt utgangspunkt dukket dette bildet fram...

Pausefisk

Har litt bloggertørke for tiden, så det får bli med en pausefisk fra min nevøs konfirmasjon. Fisken er fraktet fra Stavanger til Oslo i bil, og sturer nå en smule oppå min reol. Vakker er den i alle fall. Har forresten lagt inn profilen på Facebook..uhu..litt skummelt det da..

Det var en gang et tre

Måtte bare fotografere treets endelikt. Her ligger års arbeid i ruiner. Fire plastsekker med oppkuttede grener og noen stammer, er alt som var et helt tre. Nå er det båret til avfallsdunken og ender opp som fjernvarme til blandt annet eget husvære. Jeg er jo fortsatt litt sjokkert over at treet virkelig er saget ned.

Det stod et tre i hagen

Nå er det gjort. Rognebærtreet i hagen har falt for saga. Det var gjort på et øyeblikk, det var bare en kvisthaug igjen av 23års vekst. Jeg angret et lite sekund, men håper å kunne plante ett nytt tre i løpet av kort tid. Drømmen er en magnolia.. og på bussen fra byen leste jeg diktet "Var jeg et tre " av Arnulf Øverland, som et apropos til hvilken verden treet er for insekter og fugler og endog svermere.

Hva slags tre er dette?

Hvem vet hva slags tre dette er? Bildet er tatt på Alexander Platz i Berlin. De runde frøballene har masse små pigger og er fasinerende der de henger i en tynn tråd.

Et blinkskudd fra Berlin

Arkitektur og natur, et lite scenario fra Alexander Platz i Berlin.

God paaske

Paaskelammet

Akk ja, man kan jo undres... Dette er altsaa en sukkerklump, utformet som et lam, med et lite flagg der det staar Allelujah. Jeg maatte bare kjoepe den, den er helt hinsides. For de som ikke kjenner bibelhistorien saa er Jesus aa regne som Guds lam, han var uskyldig (og ufarlig..?) og det er ikke mer igjen av denne sammenlikningen enn et slikt tannloest uttrykk, med et salig glis om munnen. I kirken synger man fremdeles "O Guds lam som bar all verdens synder" i forbindelse med nattverden og her i Polen er det et av de faa symbolene som ennaa kan linkes til Paaskebudskapet, ellers er det harer og kyllinger i et uttall varianter. Det er deilig med paaskeferie, men det gir en smule bismak med all denne kommersialiseringen, selv om jeg nok ikke kommer meg i kirken naa i paasken heller. Det frister ikke saa mye med en polsk messe av spraaklige aarsaker

Vårlig fornemmelse i mars

Hagen på Holmlia skuffer ikke. Nå blomstrer primulaen igjen. Forrige blomstring av en blå primula var i desember. Vinteren slipper taket tidlig i år.

Pip pip, er det påske nå?

Påsken nærmer seg, vi er midt i fastetiden, og da falt jeg for den gule kyllingen i blomsterbutikken. Ikke det at kyllingen har noe med påskebudskapet å gjøre i sin alminnelighet, men jeg er nå en gang flasket opp med at det hører påsken til.( ved søk på påskekylling er det lite å hente men under påskeegg finnes dette.) Haren har jeg selv laget under min faglærerutdannelse ved Statens lærerhøyskole i forming(tidl. SLFO) nå Hio. Bildet er satt sammen av to bilder, noen kjenner sikkert igjen den rosa kjolen med den hvite julekurven. Det ble jo riktig så stemningsfullt. Mer om påskeegg og kyllinger kommer senere.

Et hundeliv 2

Vakrere kan det vel ikke bli. To hunder i sola utenfor et galleri på Grünerløkka. Som et apropo til mine tidligere hunder i januar. Jeg liker dem best når de ikke rører på seg..

En vår skal komme

En vår skal komme, så mildt og stille, med blomsterhoder i alle bed. Først kro-o-kus, så pinseliljer og sneklokker og enda fler. Nå smelter snøen og vinden leker, så lett og krusende i mitt hår, - og vinteren den må slippe taket, nå smelte snøen på bakken bort.(fritt etter melodien av "En vår er kommet så mildt og stille.")
Med regn og sludd om en annen og sur vind om kjakene, går jeg våren friskt i møte etter denne oppdagelsen i mitt blomsterbed 2. mars 2007.

Håndveske i tyll

Ideen til denne fant jeg i en heklebok på Biblioteket. Kjøpte en meter tyll som jeg klippet i strimler på 3-4 cm. Heklet med heklenål nr 10 et passe stykke og sydde vesken i sidene. Strikket en krage i dobbel mohair som jeg sydde på kanten øverst. Deretter sydde jeg et for og hanker i rosa kunstsilke med maskinbroderte roser. Rosen er en gammel silkeblomstbrosje. Just for fun.

Et service til behag

Bavaria til 6 personer for den nette sum av kr. 50. Også det kjøpt på Slurpen bruktmarked siste søndag i februar. Nå mangler bare kaffegjestene og kakene.

Mari Boine er magisk

Gårsdagens konsert på Rockefeller ble en happening av de store. Ennå er ørene ømme etter lydtrykket, men du verden for en artist!! Den unge gruppa Adjagas var oppvarmingsband og de er og en gruppe som er verdt å lytte til! De samiske musikerne er i verdensklasse og jeg ønsker bare at de vil spille på andre scener hvor jeg som publikummer kan få sitte på en stol og ikke måtte stå i 3 og en halv time.. I vårt følge var det og skuffelse over at hovedartisten ikke kom på scenen før kl. 23, hvorpå de måtte forlate konserten etter 45 min for å rekke siste toget hjem til Halden. Mari gir alt, og det var så stilt som i graven under siste sang som hun fremførte delvis akapella med ent spennvidde fra full styrke på vokalen til nærmest hvisking.. hun får ryggmargen til å krumme seg!

Barnlige gleder

Disse små møblene, med hund og jente og blomster, kjøpte jeg på Slurpen bruktmarked i Oslo, for 15 kroner i dag! De fikk meg til å tenke tilbake på min barndoms dukkestue, og jeg blir nesten rørt av påminnelsen. Jeg lekte med dukker til jeg var 15 -16 år og det var min fantasiverden der alt var mulig. Disse møblene er faktisk laget av tre og har litt 60 talls preg, da det var på moten med teak. Jenta er jo altfor liten i forhold til stolen, men det forsterker bare barnets følelse av å være liten i en stor og uoversiktelig verden. Hunden minner meg om en diger plasthund som ennå finnes på loftet hos min mor i Alta. Den er usedvanlig "stygg", men barna elsker den. Nå står de til pynt på TVn. Store barn har små gleder..

Å male er å gjøre et bilde

Etter oppfordring fra Nina , som er altfor beskjeden på egne vegne, lanserer jeg mitt siste maleri, "Minblomst"(i ett ord!). Blomsten var der først, det andre måtte jeg slite for, men nå synes jeg komposisjonen fungerer. Som lærer i kunst og håndverk har jeg fått en trang til å male bilder selv, for å forstå hvordan et bilde blir til, og det er virkelig et slit. Men det har vært en nyttig erfaring og jeg kommer nok til å male mer, for min egen gledes skyld.. Om ikke annet så kan det henges opp på do..

Alle morers dag

Gratulerer med dagen kvinner. I ærbødighet til min mor og min mors mor som har ofret seg for meg og mine søsken og i sin tur for min mor og hennes søstre vil jeg få gratulere med en velfortjent morsdag.
Min mor fødte tre barn på 2 år og siden kom det 2 til. Her er hun sammen med oss som kom først. Jeg er til venstre som en av tvillingene. Et rørende bilde, pappa er fotograf.

Min bestemor og meg i 1962, vil jeg tro. Hun vasker matter i elva!! Det var ikke for mange hjelpemidler for husmora tidlig på 60 tallet.

Samisk nasjonaldag 6. februar

En dag på etterskudd men det er vel tilgitt. 6. februar er Samenes nasjonaldag og som relativt nyslått same har jeg med stor glede registrert en økende interesse for å markere dette. Da jeg var elev ved Bossekop skole i Alta var det et ikke-tema, jeg kan ikke minnes å ha lært noe om samer i min hjemkommune, og derfor var det utrolig gledelig å se reportasje om markeringen i år i Altaposten . For første gang ble det samiske flagget heist utenfor riksdagsbygningen i Stockholm, 90 år etter det første fellesmøtet for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland, mens Oslo markerte dagen med folkefest i rådhuset. Det går fremover!